POST modellen – en strategi for sosiale medier.

Innenfor sosiale medier finnes det flere strategier en kan velge. En av disse strategiene er POST modellen. POST modellen er et systematisk verktøy for å bygge en oversiktlig og effektiv strategi på sosiale medier. Metoden ble utviklet av Charlene Li og Josh Bernhoff.

POST er en forkortelse for:

People/mennesker

Objectives/mål

Strategy/strategi

Technology/teknologi

Bildet er hentet fra: http://www.bartvandecasteel.nl/wp-content/uploads/2010/12/post_model.jpg

People/Mennesker – hvordan er målgruppen du ønsker å nå? For å produsere godt innhold på sosiale medier, er det en nødvendighet å ha kartlagt målgruppen på forhånd. Det er viktig å vite hvilke sosiale medier din målgruppe benytter seg av, slik at man kan fokusere på disse. Om en ikke kartlegger riktig målgruppe ender man opp med å produsere innhold som ikke vil ha noen effekter videre.

Objectives/mål – under objectives er det viktig å finne ut hva man ønsker å oppnå. Målene må kartlegges og de må være målbare og gjennomførbare. Om bedriften du jobber i ikke har et oversiktlig styringssett kan OKR være en fin løsning. I OKR finnes det to typer mål, disse er delmål og langsiktige mål. Ved bruk av et oversiktlig styresett vil det være enklere å implementere en strategi for sosiale medier inn i dette. Om du vil lese mer om OKR kan dette gjøres her.

Strategy/strategi – hvordan vil du at forholdet med kundene dine skal endre seg? For å bygge en sterk relasjon med kunden er det viktig å produsere godt innhold. Det er viktig å publisere innholdet på kanaler der din målgruppe er. Et eksempel på en strategi kan være å skape en word of mouth effekt ut av innholdet du har produsert. For å gjøre dette må innholdet være godt og annerledes. Unngå å publiser samme innhold på flere kanaler, og optimaliser innhold til individuelle kanaler. Video passer bedre i noen kanaler, enn andre kanaler for eksempel.   

Technology/teknologi – etter å ha tatt de overnevnte elementene i bruk er det viktig å velge seg hvilke plattformer en ønsker å ta i bruk. Det er ekstremt mange bedrifter som starter i feil ende, og velger plattform først. Om det er en plattform der du allerede har samlet en stor målgruppe vil det være en fordel å fortsette å bruke denne. Elementene nevnt over er en metode for å optimalisere bruken av medier, slik at man kan produsere riktig innhold til riktig målgruppe.

Kilder:

Charlene Li og Josh Bernoff i boken «Groundswell»

https://blogg.markedspartner.no/lag-en-strategi-for-sosiale-medier-med-post-metoden

Hvordan drive god E-postmarkedsføring?

Tidligere denne uken hadde vi gjesteforelesning fra Even Ødegård og Eivind Bodding, som sammen utgjør Markedsføringspodden. De snakket om flere interessante temaer, hvor et av disse var e-postmarkedsføring. For å drive god e-postmarkedsføring er det noen ting som må være klart.

Bildet er hentet fra Pixabay.

Det første en må gjøre er å bygge en e-post liste. For å gjøre dette må du gi kunden en grunn til å gi fra seg e-posten. Dette kan gjøres ved å tilby eventuelle rabatter, eller skaffe kunden med interessant lesning. I følge Moneylab vil en velkomst med en mulighet for å legge in e-post fungere 51.7% av gangene, i tillegg forklarer de at en linje som følger deg nedover siden med mulighet for å melde seg på vil fungere 25% av gangene.

For å drive e-post markedsføring er det viktig at en bedrift har riktig verktøy. Det finnes flere verktøy der ute, noen av disse er: Drip, Mailchimp, Oculos samt Apsis. I forelesningen testet vi Mailchimp og har i senere tid implementert dette til vår nettside, som viste seg å være en enkel prosess.

Når du skal sende ut e-post er det viktig å ta for seg hvordan type e-post det skal være. Det kan være nyhetsbrev, tilbudsmail, kunngjøring eller transaksjonsmeldinger for å nevne noen. Det er viktig at mailene har godt innhold og opprettholder god standard. Mailene bør ha et godt visuelt innhold, gjerne en logo, et bilde eller en GIF. E-postene bør ha en klar overskrift, og fange leseren slik at den fortsetter. Det er også viktig å ha en klar og øyefangende «call to action» knapp, slik at det er enkelt for leseren å trykke seg videre til et eventuelt kjøp.

Med et godt e-post verktøy kan en enkelt se hvem som har åpnet mailen og ikke. Det er viktig at en kartlegger de som ikke åpner mailen, og gjerne sende en ny e-post til disse med et annet emne enn ved første e-mail. Ved å gjøre dette øker sjansene for at mottaker åpner og leser mailen. Man trenger ikke nødvendigvis å endre innhold, ettersom de ikke åpnet forrige mail. En bør også opprette en forlatt handlekurvs e-post, som minner forbruker på at den har en handlekurv med varer i, som ikke ble tatt til kassen.

Mål resultatene dine!

Tenk hvor mange mails du mottar ukentlig som du ikke leser, eller som havner direkte i søppelposten. Det viktigste med e-post markedsføring er at de blir åpnet og lest. Det er derfor viktig at en markedsfører, som nevnt over har god kontroll over det visuelle. Men hvordan skrive eposter som blir lest? Det starter med et godt emnefelt. Emnefeltet bør være interessant og «lokke» leseren inn. Sørg for at e-mailen du sender ut er optimalisert for alle typer e-mailapper. Dette kan enkelt gjøres ved å sende en test via email verktøyet du har valgt.

Ved å sette i gang enkle tiltak som nevnt i denne posten kan omsetningen til en bedrift øke betraktelig. Det er også viktig å måle resultatene. Dette kan gjøres ved for eksempel «Click through rate», som måler hvor mange som klikker seg inn på nettsiden og gjør et kjøp. Det er også viktig å måle hvor mange som melder seg av, og finne ut hvorfor.

Even Ødegård og Eivind Bodding driver en podcast, som de har kalt Markedsføringspodden. Her tar de for seg interessante temaer innenfor markedsføring og det er virkelig verdt å sjekke ut! Podcasten finner du her.

Hvordan vi skapte en funksjonell nettbutikk.

I en eksamen vi fikk utdelt for en drøy måned siden var oppgaven at vi skulle lansere nettbutikk. Da vi fikk eksamen var det mange ideer i hodet, og den første ideen vi valgte viste seg å være for komplisert til å gjennomføre så vi falt på konseptet Oslo Archives. Konseptet går ut på å samle inn high-end og vintage klær for å deretter selge det på vår plattform.

En del av eksamen var at alle grupper skulle bruke målsettingen OKR (Objective and key results). Disse målene ble hva vi skulle jobbe oss mot som gruppe, og det var enkelt å sette resultatene opp i mot målene. Vi skulle også oppdatere målene hver uke, etter hvor langt vi hadde kommet på de. Målene oppdateres opp til 10, der da 9/10 er ganske nære målene.

Målene vi satt var som følger:

Objective: Lansere en nettbutikk og produkter for salg innen 20. mars med mål om å gjennomføre salg.

KR1: Finne og skaffe til veie 20 produkter for salg innen 20 mars

KR2: Opprette en Facebook bedriftsside for nettbutikken innen 12 mars

KR3: Opprette en Facebook-kampanje og konvertere en kunde til et salg innen 22. mars.

Nettsiden ble satt opp i Shopify. Vi alle satt oss inn i hvordan det fungerte, deretter tok vi for oss hvordan vi kunne tenke at nettsiden skulle se ut. Vi gikk for et mer minimalistisk utseende, der det skal være enkelt å vite at klærne kommer i «drops» og det skal være produktene som er i fokus.

På nettsiden har vi implementert blant annet Google Analytics og Mailchimp. Og vi har aktivt tatt i bruk Mailchimp til å sende ut e-poster. Konseptet bygger seg rundt «drops», der det blir lagt ut bulker med klær i en gitt tidsperiode. På nettsiden kan folk melde seg opp med e-post for å få en sniktitt på sortimentet før alle andre, samt at man vil få varsel før droppet. Vi har nå i skrivende stund 85 subscribers.

Hvordan det ser ut på nettsiden.

For å skape bedre sortiment og for å skape mer oppmerksomhet rundt siden skaffet vi oss en samarbeidspartner, vi opprettet et arrangement på Facebook og inviterte alle bekjente til siden. Arrangementet skulle være for det første «droppet». I arrangementet la vi til informasjon om hvordan sortiment en kunne forvente seg, samt tid om når dette ble tilgjengelig.

Hvordan vi skapte mer trafikk

For å skape mer trafikk opprettet vi Facebook annonser i Ads Manager. Vi opprettet en annonse på rekkevidde, og den andre på konverteringer. Vi la inn interesser for de vi tenkte kunne være relevant for vår nettside. Etter annonsen var avsluttet hadde vi en rekkevidde på ca 40 000 personer. Samt at vi hadde fått flere svar på arrangementet vi hadde opprettet.

Det ble blant annet laget en sak i Ehandel og Melkoghonning. Etter det ble skrevet på sidene, kunne vi se i Google Analytics at det var en del trafikk på nettsiden som hadde kommet fra sidene, samt at vi fikk flere som skrev seg opp på e-post listen.

Gjennomføring

Før lansering tok vi bilder av alle produkter og gjennomførte betatester, der kjøpsprosessen gikk knirkefritt. Dagen etterpå lanserte vi produktene. Vi hadde allerede lagt inn alle produktene på forhånd, så det gjensto bare og gjøre de tilgjengelige på nettsiden. Noen dager senere lanserte vi produktene og det gikk bra.

Hvordan skape en digital plattform?

For å skape vekst på en digital plattform trenger man stadig å knytte flere nettverk sammen. Med vekst kan man også senke gjennomsnittskostnadene til forbrukeren, også kalt «Increasing returns». Nettverkseffektene vil være positive for forbruker om flere bruker plattformen. I startfasen kan det være smart å være aktiv, og prøve å få folk til å teste ut din plattform. Det er viktig å prøve å skille seg ut fra det som allerede eksisterer i markedet.

Commodities

Commodities omhandler at du er i et marked der alle tjenestene er like. Som for eksempel alle tilbyderne av internett. Som forbruker, vil tjenesten du mottar som regel være identisk uansett leverandør. Dette fører til at forhandlere blir presset nærmere sine grensekostnader. Det er flere plattformer på nett som folk betaler for, som de kunne funnet gratis ved noen tasteklikk. Et eksempel på en commoditie er Google Docs.

En digital plattform bør bestå av profiler som viser ressurser, betalingsløsninger samt ratingsystemer som viser tidligere erfaringer fra andre brukere. Det kan også være gunstig for forbruker om det er lagt til en guide for hvordan en kan opprette profil osv. Digitale plattformer er ofte enkle å lage, men det kreves brukere for at de skal fungere.

Uber har skapt en plattform hvor man kan enkelt rangere sjåføren etter din siste tur, og sjåføren kan vurdere deg som passasjer. Uber har skapt en forretningside som er unik. Om det er et tidspunkt på døgnet der det kreves flere sjåfører setter de opp prisene på turene, slik at det er flere sjåfører som ønsker å kjøre. Men om det er høyere etterspørsel i Norges Taxi blir bare ventetiden lenger. Uber har kartlagt sin plattform så den er enkel å bruke, enkelt å rangere og en enkel betalingsløsning. En kan også invitere venner til plattformen for å få en gratis tur. Ved å gjøre dette skaper de en naturlig vekst som skapes av forbrukeren.

I en artikkel skrevet av E24, som jeg lenker nederst i innlegget skriver de at delingsøkonomi utvalget vil starte å skattlegge disse digitale plattformene. De konkluderer med at dagens reguleringer ikke fungerer godt nok, og at de vil foreslå at utleie av egen bolig avgrenses til langtidsutleie slik at inntektene ved korttidsutleie på under 30 dager, som det ofte er gjennom Airbnb, blir skattepliktige. De foreslår også å fjerne plikten til å ha drosjevirksomhet som hovedverv, og vil innføre plikten til å gi en forhåndspris før bestilling, slik som Uber har gjort hele tiden. Uber valgte i oktober 2017 å trekke deler av tjenesten sin ut av Norge frem til antall løyver fjernes.

Personifisert innhold

Overalt i dag på forskjellige nettverksplattformer finnes det reklame som aldri når frem til riktig sluttbruker. Dette kan komme av at den som har markedsført kampanjen, ikke har tenkt på personifisert innhold. Personifisert innhold omhandler å kunne gjøre en type markedsføring som passer til et hvert individ, som mottar reklamen. For å gjøre dette samler forskjellige nettsteder inn cookies, som er med på å bygge opp en egen profil av dine preferanser og interesser.

Personifisert innhold blir hyppig brukt blant flyselskaper. Flyselskapene bruker den informasjonen de har hentet ut fra deg, til å justere prisene deretter. Om du for eksempel har vært inne å sett på flyprisene flere ganger, kan det være at de justerer prisene opp etter din interesse for destinasjonene. En enklere form for dette er ofte at hvis man har vært inne på en nettside og sett på et bestemt produkt, kan det ofte være at du får opp reklame fra det nettstedet, med akkurat det produktet du så på.

Ved å bruke personifisert innhold vil du greie å nå ut til en målgruppe du faktisk kan selge til. Eksempel når menn over 60 ser reklame fra Justin Bieber sitt siste album. Kanskje ikke så mye å hente i denne målgruppen. Men med personifisert innhold kan man enkelt tilpasse reklamen til forskjellige målgrupper, dette koster kanskje mer for bedriften å sette i gang, men vil på lang sikt skape mange flere leads.

Dette var veldig kjapt om personifisert innhold, men om du ønsker en litt bredere forståelse anbefaler jeg deg å sjekke ut denne videoen.

Artificial intelligence

Hei! og velkommen til mitt første blogginnlegg. I dette innlegget kommer jeg til å ta for meg Artificial intelligence/ kunstig intelligens. kunstig intelligens er designet slik at forbrukeren ikke vet at det er en data som gjør valgene. I forelesningen hadde vi en test der vi skulle teste om det var data eller et menneske som hadde skrevet forskjellige tekster, og det er umulig å se forskjell. (Testen ligger forøvrig lenket nederst)

Mange er redd for endring, og gjør derfor få tiltak for å endre seg. I dagens samfunn er det viktig å være i konstant endring. Samfunnet endrer seg hele tiden, og om bedrifter ønsker å være like relevante som tidligere er de også nødt til å omfavne disse endringene. I dag er det flere arbeidsplasser som kunne brukt AI, og spart masse penger innenfor effektiviseringen.

Arne Krokan fortalte i forelesningen at om du var på rikshospitalet og tok blodprøve, tok det rundt 4 timer før du fikk svar. Dette skyldes ikke at det er en ineffektiv prosess, men på grunn av at ca 3 av timene var satt av til frakt av prøven. Han fortalte videre at de nå testet ut et pilotprosjekt. Pilotprosjektet omhandlet at de skulle begynne å frakte blodprøvene med drone, som ville fått ned tiden. Dominos har lansert en lignende operasjon, der de nå skal prøve å levere pizza ved hjelp av droner. Ikke bare er dette tidsbesparende, men også kostnadsbesparende i form av at det ikke trengs en egen ansatt til utlevering av maten.

Selvkjørende biler er en del av fremtiden. Og ja, de kommer kanskje til å ta over arbeidsplasser. Men sett fra en annen vinkel kan de også gjøre ting mer effektivt, og tidsbesparende enn oss mennesker. Nylig leste jeg en artikkel som omhandlet at selskapet Lyft skulle lansere selvkjørende biler i Las Vegas. Det har også kommet butikker i Kina der et system scanner ansiktet til butikk kunder, og scanner varene, varene du har handlet blir deretter trukket direkte fra din konto. Amazon har også lansert en lignende butikk, og videoen ligger lenket nederst.

Men hvorfor er det slik at så mange frykter roboter og kunstig intelligens? Er det av frykt for tap av arbeidsplasser? Blant kirurger har roboter blitt brukt i flere år på kompliserte operasjoner. I mange tilfeller ville roboten kunne gjøre prosessen til mennesket mer effektivt. Men roboten kunne også kommet opp med nyskapende ideer som generer flere arbeidsplasser.

For å oppsummere bør vi alle være mer åpen til endring, om vi ønsker å effektivisere oss selv. Roboter kan være en stor del av denne endringen, men det er viktig at bedrifter ikke motstår endring, for dette vil kun føre til tap på lengre sikt. Videre kommer jeg til å fortsette å skrive innlegg, om ting som jeg syntes har vært interessant fra timen, samt ting jeg tenker kan være av interesse for andre.

Trykk her for å sjekke ut testen om kunstig intelligens.

Trykk her for å se videoen om Amazon Go.